undefined

I podcasten hører vi samtale mellom kommuneplanlegger Oddrun Lund, by- og samfunnsutviklinger Vigleik Winje og rådgiver og arkitekt Kristian Endresen. Programleder er kommunikasjonssjef Margareth Langebro

Ifølge Planstrategi 2020-2023 er 46 prosent av Karmøys befolkning bosatt i og rundt byområdene Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn. Byene og tettstedene på Karmøy har mange gode kvaliteter hvor innbyggerne synes det er godt å bo og leve. Den historiske utviklingen ligger til grunn for stedsstrukturen, og mange karmøybuer har en sterk tilhørighet til sitt lokalsamfunn. Dette er en styrke for utvikling av de ulike lokalsamfunnene.

Dessverre preges byene og tettstedene av en utflytende struktur med spredte funksjoner og lav boligtetthet. Viktige funksjoner som detaljhandel, service- og tjenesteyting og arbeidsplassintensiv virksomhet er i relativt stor grad lokalisert utenfor sentrumsområdene, noe som har svekket attraktivitet og utviklingsmuligheter i sentrene som i utgangspunktet er små og sårbare for konkurranse utenfra. Utfordringen er at det spredte bosettingsmønsteret gir lang avstand til tjenestetilbud, handel og arbeid for mange, og gjør at tilgjengeligheten til tilbudene er begrenset for de som ikke disponerer bil. Løpende oversikt over folkehelsen 2021 viser at ungdommene er mindre fornøyd med lokalmiljø enn landsgjennomsnittet, og opplever mindre trygghet i sitt nærmiljø. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 2020 viser at psykiske plager og ensomhet er økende.

Gjeldende kommuneplan har totalt 24 sentrumsområder, fordelt på 34 arealflater. Flere av disse arealene har vært inaktive gjennom flere kommuneplanperioder, samtidig som det er etablert flere lokalsenterfunksjoner utenfor senterstrukturen. Denne arealpolitikken gjør det utfordrende og uforutsigbart både for kommunen, næringsaktører og de som ønsker å etablere seg i kommunen.

De mest relevante målene i Samfunnsdelen for dette tema er målene innenfor satsingsområdene bærekraftige byer og lokalsamfunn, anstendig arbeid og økonomisk vekst, god helse, likestilling mellom kjønnene og god utdanning.

Det er en målsetting at bygder, tettsteder og byer skal utvikle seg, kommunen ønsker å legge til rette for levende og sosialt bærekraftige lokalsamfunn i hele kommunen. Det er viktig å gjøre byene i kommunen attraktive for hele kommunen, støtte opp om den kommunale senterstrukturen, og avklare forskjellen mellom byene og tettstedene sin funksjon. Studier av våre byer har vist at de besittermange gode eksisterende kvaliteter og fremtidige muligheter som både kan og bør utvikles. Felles for de tre byene er behovet for økt handel og antall kontorarbeidsplasser. Lokalsenterfunksjoner som dagligvare og servicefunksjoner skal støtte opp om utviklingen av allerede etablerte tettsteder.

I arbeidet med rullering av arealdelen må det vurderes hvordan kommunen kan legge til rette for en senterstruktur som støtter opp om de vedtatte bærekraftmålene.

Dersom flere bor, handler og jobber i byene gir det økt attraktivitet og investeringsvilje, effektiv samhandling og en enklere hverdag for den enkelte innbygger. For å få mer bærekraftige og velfungerende sentra må kommunenlegge til rette for en optimal balanse mellom tilrettelegging for arbeidsplasser, bomiljø og besøksattraktivitet.

Planarbeidet vil belyse hva som er en bærekraftig og fremtidsrettet senterstruktur, med bakgrunn i senterstrukturen i areal - og transportplan for Haugalandet, regional planbestemmelse, kommunens arealstrategi, etablert virksomhet og nødvendig kundegrunnlag. Det må videre avklares hvordan funksjonsdelingen mellom byer, tettsteder og bygder skal være.

En mer kompakt struktur i sentrumsområdene i kommuneplanen vil kunne styrke by- og tettstedsutviklingen og skape mer levende og velfungerende sentra med kortere avstand mellom funksjoner. Utstrekning av sentrumsområdene må stå i forhold til senterets størrelse. Anbefalt avgrensning av sentrumsområder i mindre byer og tettsteder er ifølge Kommunaldepartementet’ s veileder Planlegging av by- og tettstedsstruktur maks 400 – 600 m gangavstand fra ytterkant til ytterkant.

Kommuneplanen legger til grunn prinsippet om rett virksomhet på rett sted. Kommunen kan gå foran ved lokalisering av egen virksomhet som vilstyrke byene og gjøre tjenestetilbudet tilgjengelig for flest mulig.Det må undersøkes hvordan planen kan legge til rette for at flest mulig kan bo i gang- og sykkelavstand til sine daglige gjøremål i fremtiden. Det ligger også et bærekraftig utviklingspotensial i å utnytte eksisterende infrastruktur og kollektivtilbud i etablerte sentra fremfor å bygge ny infrastruktur og nye sentre. Mobilitetsløsninger som prioriterer myke trafikanter, trygg skolevei og en aktiv hverdag er viktig for trivsel, trygghet og attraktivitet i byer og tettsteder. Grønnstruktur og turstier kan sikres og utvikles for å ivareta folkehelse, trivsel og fysisk aktivitet.

Attraktiviteten i byene og tettstedene kan styrkes ved å ta vare på stedsidentitet og sørge for en tydelig struktur, god arkitektur og gater og byrom tilpasset mennesker.

De ulike senterområdene i kommunen har forskjellig innhold, særpreg og kvaliteter. Kulturmiljøer og aktiv bruk av kulturhistoriske bygg er bærende kvaliteter i stedsutviklingen, og viktige bidrag i utviklingen av lavutslippssamfunnet. Identitetsskapende elementer og lokalt særpreg er også viktig for innbyggernes tilhørighet og trivsel. Hensynssoner kan brukes som verktøy for å fremheve og videreføre den eldre bebyggelsen som ressurs for byutviklingen.

I forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel er det utarbeidet mulighetsstudier med ideskisser for videreutvikling av de tre byene på Karmøy. Mulighetsstudiene viser at det innenfor sentrumsavgrensingene for byene er plass til ca. 1500 nye boliger, i tillegg til ca 65 000 kvadratmeter mer areal til handel, næring, service og kontor. Studiene er et godt utgangspunkt for å videreutvikle og styrke byene.

Det sosiale tjenestetilbudet i Karmøy skal betjene alle kommunens innbyggere. Som kartutsnittet for Kopervik viser et eksempel på, er de ulike offentlige funksjonene ofte spredt rundt et større område, noe som gjør at de fleste bruker bilen som framkomstmiddel.

Strategisk arealutvikling og tilgjengelighet for myke trafikanter har i liten grad vært styrende for lokalisering av den sosiale infrastrukturen i kommunen. Dette gjør at tilgjengelighet til tilbudene ikke er like god for alle. Det sosiale tjenestetilbudet bidrar heller ikke til å styrke vekst og utvikling i byene og tettstedene, slik det vil dersom man kan gjøre flere ærend på samme sted.

De mest relevante målene i Samfunnsdelen for dette tema er målene innenfor satsingsområdene bærekraftige byer og lokalsamfunn, god helse, god utdanning, likestilling mellom kjønnene og anstendig arbeid og økonomisk vekst.

Arealstrategien påpeker at lokalisering av boliger, industri, service og handel spiller en viktig strategisk rolle. Karmøy kommune skal være en aktiv og samskapende samfunnsutvikler som bruker strategiske investeringer og lokalisering av egen virksomhet for å utvikle levende byer og lokalsamfunn. Det er naturlig å legge til rette for tjenester, næringsliv, økt handel og bosetting i og nær sentrum for å oppnå økt sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Planen må undersøke hvordan det kan legges til rette for en helhetlig arealpolitikk for å videreutvikle tjenestetilbudet. Lokalisering av ny sosial infrastruktur som skoler, barnehager, sykehjem, omsorgsboliger og andre helserelaterte institusjoner, må ses i sammenheng med senterstrukturen og at tilbudet lokaliseres for å betjene flest mulig med miljøvennlig transport. Kommunen har en viktig rolle som samfunnsbygger og pådriver for by- og tettstedsutviklingen, og må gå foran i arbeidet med lokalisering av egen publikumsrettet og arbeidsplassintensiv virksomhet. Mulighet for omdisponering eller ny bruk av eksisterende arealer og bygningsmasse bør undersøkes før det tas et valg om å eventuelt legge ut nye utbyggingsområder.

Kommunens vekst og økonomiske handlingsrom er i stor grad avhengig av utviklingen i næringslivet i kommunen og i regionens felles bo- og arbeidsmarked. Rapporten Regionale utviklingstrekk 2020 viser at Rogaland fortsatt er et fylke som er sterkt avhengig av oljesektoren. Kun 9 prosent av økonomien er sirkulær, og trenden er dessverre negativ. Omstilling til grønn industri, gjenbruk og resirkulering er nå økende innen flere sektorer. Næringsaktiviteten i Karmøy kommune gjenspeiler den regionale trenden. Karmøy er vertskommune for flere sentrale næringsområder, og har relativt sett en stor andel tyngre næringsvirksomhet. Haugaland næringspark er en interkommunal satsing som bør være godt rigget for grønn industriutvikling.

Ifølge kommunens næringsplan 2017 har Karmøy lav arbeidsdekning, 27 prosent (ca 4.500 personer) arbeider utenfor kommunen, de fleste av disse pendler til Haugesund. Gjeldende kommuneplan har nesten 3000 da ledig næringsareal, i tillegg til næring i andre arealbruksformål. Tabellen viser hvilke arealreserver som finnes i gjeldende kommuneplan pr. 2021.

En stor del av næringsområdene har åpnet for publikumsrettede funksjoner som detaljhandel, service- og tjenesteyting og arbeidsplassintensiv virksomhet (kontoretableringer) uten at de har noen tilknytning til senterstrukturen. Denne utviklingen svekker byenes og tettstedenes attraktivitet og utviklingsmuligheter og genererer mye unødvendig biltrafikk. Dette kan igjen bidra til å overbelaste hovedvegnettet i kommunen.

De mest relevante målene i Samfunnsdelen for dette tema er målene innenfor satsingsområdene anstendig arbeid og økonomisk vekst, bærekraftige byer og lokalsamfunn, god utdanning og likestilling mellom kjønnene, stoppe klimaendringer og styrke naturmangfoldet.

I arealstrategien påpekes det at en bærekraftig kommune må satse på og styrke det som skaper verdier basert på fornybare ressurser som blant annet landbruk, fiske og skogbruk. Lokalisering av boliger, industri, service og handel spiller en viktig strategisk rolle. Næringsutvikling er mer enn detaljhandel og kontorarbeidsplasser. Karmøysamfunnet har en høy andel sysselsatte i industrien. Lokalisering og dimensjonering av nærings- og industriarealer må også støtte opp om de overordnede målene i samfunnsdelen. Derfor skal det, i arbeid med rullering av arealdelen, gjøres en ABC-kartlegging for næringsområdene i kommunen. Kartleggingen brukes for å planlegge og legge til rette for «rett virksomhet på rett sted», ut ifra en målsetting om å minimere det samlede transportbehovet i regionen, samtidig som at det legges til rette for et konkurransedyktig næringsliv og gode vilkår for trafikkavvikling. Behov for nærings- og industriområder må gjennomgås med målsetting om å legge til rette tilstrekkelig arealreserve for neste planperioder.

Å tilrettelegge for næringssynergier handler ikke bare om verdiskapning, men også om hvordan det kan tas i bruk lite areal og ha minst mulig utslipp til natur og miljø (Strategisk næringsplan 2017). Å styrke omstillingsevnen for å tåle konjunktursvingninger er viktigere enn noensinne, og karmøysamfunnet må omstilles til en grønnere økonomi. For å kunne opprettholde økonomisk vekst over tid må forbruk og deponering erstattes av at ressursene ivaretas og får nye former.

Det er knyttet forventninger til lokale ringvirkninger som følge av utbygging av havvind og kraftnett i regionen. Regionalplan for grønn industri (2023) fokuserer på å legge til rette for næringsvirksomhet som er viktig for å løse utfordringene man står overfor i det grønne skiftet. Ambisjonen er å styrke fylkets konkurransekraft og befeste posisjonen som Europas ledende region innen energi og maritim virksomhet. I forbindelse med havvindsatsingen vil havner og tilgjengelige næringsarealer til sjø være avgjørende for etableringer i kommunen.

De viktigste områdene kommunen kan ha sterk innflytelse på næringsutviklingen er -arealdisponering, utvikling av næringsområder - og infrastruktur. Karmøy kommune må sørge for å ha et differensiert tilbud av næringstomter. Kommunens arealstrategi legges til grunn, det gjennomføres en ABC- kartlegging som brukes for å legge til rette for rett virksomhet på rett sted. Metodikken går ut på at virksomheter med høy arbeidsplass- og besøksintensitet bør lokaliseres i sentrumsområdene, mens virksomheter med lav arbeidsplass- og besøksintensitet (som for eksempel industri, næring og plasskrevende handel) lokaliseres utenfor senterområder og tettbebyggelse. For denne type virksomhet er nærhet til transportinfrastrukturen viktigere.

Gjeldende kommuneplan har et stort overskudd av næringsarealer, og hovedfokuset må være rettet mot forvaltning og planlegging av eksisterende arealer ifølge planstrategi 2020 – 2023. Planen må undersøke om eksisterende utbyggingsarealer har en hensiktsmessig lokalisering. Arealer som ikke møter dagens behov eller har forblitt urealisert gjennom flere KPL- revisjoner bør vurderes omdisponert.

Rogaland fylkeskommune har i samarbeid med kommunene i fylket utarbeidet Regional plan for grønn industri og Matstrategi for Rogaland. Regionalplan for grønn industri har en rekke strategier, plangrep og retningslinjer som må følges opp i rullering av kommuneplanens arealdel. Håvik og Spanne er utpekt som ett av de regionalt prioriterte energiknutepunktene. Energiknutepunktene er utgangspunkt for utvikling av kraftforedlende virksomheter med store effektbehov, og tilhørende sirkulære løsninger og virksomheter. Regionalt prioriterte sjønære industriarealer i Karmøy er Husøy, Hydro Karmøy og Bygnes. De sjønære arealene er strategisk viktige lokasjoner for regionens maritime og marine næring, samt prosessindustrien i fylket, og står sentralt i regionens utvikling av grønn industri.

Influensområdet til energiknutepunktet må avklares i arealdelen, og kommunen bør evaluere egnetheten til næringsarealene med hensyn til næringsattraktivitet, kapasitet, miljøkonflikter, jordvern, lokalisering og arrondering av arealene.