undefined

I podcasten hører vi samtale mellom kommuneplanlegger Oddrun Lund, by- og samfunnsutviklinger Vigleik Winje og rådgiver og arkitekt Kristian Endresen. Programleder er kommunikasjonssjef Margareth Langebro

Karmøy kommune er en attraktiv kommune å bo og leve, flere områder er i positiv utvikling. Bosettingsmønsteret i kommunen er hovedsak konsentrert rundt de tre byene, tettsteder og mindre lokalsamfunn, og delvis spredt uten direkte tilknytning til etablerte steder.

Karmøy kommune hadde 42541 innbyggere i utgangen av 2022. Statistisk sentralbyrå (SSB) oppdaterer kommunenes befolkningsprognose årlig, basert på tre alternative utviklingscenario; hovedalternativet (mest sannsynlig), lav nasjonal vekst og høy nasjonal vekst. Prognosen i 2022 for Karmøy kommune viser innbyggervekst på 568 frem til 2050 i hovedalternativet og 4604 ved høy nasjonal vekst. Framskrivningen viser at veksten i all hovedsak kan komme i eldre aldergrupper, mens befolkningen i yrkesaktiv alder og også i aldersgruppen under 19 år kan synke. Den nasjonale trenden er at befolkningen øker i de sentrale områdene, og antall aleneboende er en økende gruppe (Future Living-rapport Flyttestrømmer 2021, Prognosesenteret).

I 2020 var det i overkant av 19000 boliger i Karmøy kommune, 77 prosent er eneboliger, 15 prosent er rekkehus/ tomannsbolig og kun 5 prosent er leiligheter i boligblokk. Tilsvarende tall for Norge er 49 prosent enebolig, 21 prosent rekkehus/ tomannsbolig og 25 prosent boligblokk (Scenarioutredning for Karmøy kommune). Dette gjør boligmarkedet lite fleksibelt og tilpasset befolkningens endrede boligbehov.

Det er ikke et reelt behov for nye arealer til boligformål i planperioden. Dette er understreket ved rullering av kommuneplanens arealdel både i 2008 og 2015, og i planstrategi 2020-2023. Arealregnskap for boligbebyggelse viser at vi pr. 2021 har over 5000 mål ledig boligareal i gjeldende kommuneplan. Et moderat arealbehov pr innbygger vil være 0,25 mål (2 boliger/ mål og 2 personer/ bolig). I tillegg er det et stort potensiale for fortetting innenfor sentrumsområder og kombinerte utbyggingsformål. Tabellen under viser at det er boligreserver i alle soner i kommunen. Sone 1 er Skudenes – Ferkingstad, Sone 2 er områdene rundt Åkrehamn og Vedavågen. Sone 3 er Kopervik og omegn. Sone 4 er Håvik - Torvastad, mens sone 5 er fastlands- Karmøy.

Store arealreserver til boligformål har gjort at boligveksten har skjedd der utbyggere har fått tilgang på tomter gjennom flere kommuneplanperioder. Dette gjør at kommuneplanen fungerer dårlig som styringsverktøy for boligutviklingen, og kapasitetsbehovet på tjenester som skoler, barnehager og helsetjenester er uforutsigbar. Utbygging og drift av tjenestetilbud, teknisk infrastruktur og lekeområder er svært kostbart både for kommunen og utbyggere. Et spredt utbyggingsmønster gjør at det for mange er lange avstander til daglige gjøremål som jobb, tjenestetilbud, fritidstilbud og innkjøp, og befolkningen er i stor grad avhengig av bilen som fremkomstmiddel.

Rogaland fylkeskommune sitt arealregnskap 2023 viser at Karmøy kommune topper landsstatistikken for arealreserver til bolig på jordbruksareal, samtidig som vekstprognosen er relativt lav sammenlignet med andre kommuner.

De mest relevante målene i Samfunnsdelen for dette tema er målene innenfor satsingsområdene bærekraftige byer og lokalsamfunn, god helse, likestilling mellom kjønnene, god utdanning og stoppe klimaendringene og styrke naturmangfoldet.

Arealstrategien påpeker at kommunen ønsker å legge til rette for levende og sosialt bærekraftige lokalsamfunn i hele kommunen. Arealreserve og fordelingen mellom de ulike tettstedene skal vurderes nærmere i arbeidet med rullering av arealdelen, med målsetting om å legge til rette for tilstrekkelig arealreserve for kommende planperioder. Særlig Norheim- området, som har sykkel og gangavstand til arbeidsplasser til Haugesund kommune, er fremhevet i arealstrategien som et område som bør tilrettelegges for boligvekst.

Karmøysamfunnet har behov for boliger som er tilpasset fremtidens befolkningssammensetning, bostatus og nærhet til tjenestetilbudet. Boligpolitikken må bidra til å redusere geografiske levekårsforskjeller, sikre boliger for enkelte grupper, og ivareta mangfoldet i befolkningen. Demografiendringene vi står overfor med økt antall eldre og økt antall aleneboere vil påvirke boligbehovet sterkt i årene fremover. Kommunen trenger større forutsigbarhet i boligutviklingen for å kunne gjøre riktige investeringer i skolestruktur og tjenestetilbudet for øvrig.

Helsefremmende lokalsamfunn og fysisk aktivitet for alle er to av innsatsområdene i handlingsplan for folkehelse 2021-2023. Kommuneplanen må legge til rette for trygge og attraktive bomiljø og lokalsamfunn med fellesarenaer, møteplasser og fysisk aktivitet for alle deler av befolkningen. Grønnstruktur i tilknytning til byer og tettsteder sikres som kvaliteter for bomiljøene.

Det må undersøkes hvordan kommuneplanen kan legge til rette for et differensiert og fleksibelt botilbud tilpasset ulike aldersgrupper og brukergrupper, med ulike behov og ønsker. Planen må legge til rette for en enklere hverdag der flest mulig bor nær sine daglige gjøremål, slik at de ikke er avhengig av bil, men har mulighet til å gå og sykle. Særlig for den eldre del av befolkningen vil det være viktig å satse på mindre boliger med nærhet til daglige gjøremål og tjenester. Å ha bolig i tilknytning til andre kan redusere ensomhet og oppleves som en trygghet i hverdagen.

Ifølge meklingsprotokollen fra kommuneplanprosessen i 2015 skal det gjennomføres boliganalyse ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. En slik boliganalyse vil analysere utviklingstrekk og boligpreferanser, og synliggjøre kommunens boligbehov i et langsiktig perspektiv.

Det må kartlegges i hvilken grad de ledige boligarealene i gjeldende plan er i konflikt med viktige landbruks- natur, friluftsliv og kulturlandskapsinteresser, om de ligger på myr eller er flomutsatt. Det må videre kartlegges om utbygging av områdene har behov for store investeringer i ny infrastruktur. Disse kriteriene legges til grunn for å vurdere om enkelte områder bør tas ut og tilbakeføres til LNF. Regulering og utbygging av boligarealene som beholdes i kommuneplanen bør skje i en prioritert rekkefølge innenfra og ut i tilknytning til de etablerte byene, tettstedene og bygdene. Krav til boligtetthet veies opp mot kvalitet i området. Jo tettere man bygger, jo høyere kvalitetskrav stilles til gode møteplasser, friområder og andre felles arealer.

Karmøy kommunestyre gjorde et verbalvedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2020: «Vi ønsker fritidsboliger velkommen. Vi har fantastiske flotte naturområder i hele kommunen. Kommunestyret ser at det er et potensiale for flere fritidsboliger i kommunen, og ber om at det i arbeidet med kommuneplanens arealdel jobbes for å legge til rette for bygging av flere fritidsboliger.»

Turisme er en voksende næring i Karmøy. Cruiseturismen med anløpssted i Haugesund har gitt ringvirkninger på hele Haugalandet. Skudeneshavn er den byen i Karmøy som i størst grad har markert seg som reislivsdestinasjon, sammen med Avaldsnes og Visnes. Karmøy har en stor andel hus, hytter og sjøhus til utleie, i Gamle Skudeneshavn er 30 prosent av bebyggelsen i bruk som ferieboliger, og det er ca 200 Airbnb- enheter i kommunen. Bobilturisme har også hatt en økende trend de siste årene. Karmøy har et par private campingplasser som også har tilrettelagt for bobilturisme. Flere reiselivsaktører trekker likevel frem et mangelfullt overnattingstilbud nær attraksjoner og for grupper som svakhet ved reiselivet i Karmøy.

Karmøy kommune er ikke en utpreget hyttekommune. Noe av bakgrunnen for det er kanskje de korte avstandene til bolig- og arbeidsmarkedet på Haugalandet.Nedbygging av strandsonen vil over tid gjøre at allmennhetens tilgjengelighet reduseres.

Gjeldende kommuneplan har 630 mål ledig areal til fritidsbebyggelse. Flere områder for fritidsbebyggelse har ligget ubenyttet gjennom flere kommuneplanperioder. Tabellen viser hvilke arealreserver som finnes i gjeldende kommuneplan.

De mest relevante målene i Samfunnsdelen for dette tema er målene innenfor satsingsområdene stoppe klimaendringene og styrke naturmangfoldet, anstendig arbeid og økonomisk vekst, bærekraftige byer og lokalsamfunn og god helse.

Arealstrategien påpeker at Karmøy kommune støtter arbeidet med verneprosesser etter Naturmangfoldloven, og at Karmøy kommune vil være en aktiv medspiller i verneprosessen.

Ifølge reiselivsplanen for Karmøy skal kommunen i sitt reiselivsarbeid bygge opp om naturbaserte opplevelser, lokal egenart, stimulering av aktivitetsturisme og grønt reiseliv.Karmøy kommune har et stort potensiale for å tilrettelegge for fysisk aktivitet og naturopplevelser for både innbyggere, hyttegjester og turister.

I arbeidet med arealdelen bør det undersøkes hvordan arealbruk og infrastruktur kan legge til rette for økt overnattingstilbud i kommunen. Å tilrettelegge for fritidsboliger, parkering og snuplass for turbusser kan være med på å styrke handel og byutvikling særlig i Skudeneshavn. En økning innen bobilsegmentet melder nye behov i forhold til tilrettelegging. Opparbeidelse av stier og parkeringsplasser medvirker til å sikre verneverdier ved å kanalisere ferdsel og aktivitet.

Det må undersøkes hvilke områder som er best egnet til fritidsbebyggelse, og om arealer som har ligget udisponert gjennom flere kommuneplanperioder har ønsket lokalisering. Planen må avklare konflikt-potensiale med tanke på andre viktige samfunnsinteresser. Landbruks- natur og friluftsområdene og kulturlandskapet i Karmøy er under stadig press, særlig strandsonen.

Karmøy har tatt vare på viktige friluftsområder og sikret disse i gjeldende kommuneplan, dels vist som grønnstruktur og dels som LNF- områder. Det er likevel behov for å se på om kommuneplanen kan sikre en bedre sammenheng mellom de ulike områdene, særlig i tilknytning til byer og tettsteder.

Karmøy kommune er blant de kystkommuner i Rogaland med stort press på arealene i strandsonen, ulovlig byggeaktivitet er utbredt, samtidig som antallet dispensasjoner er høyt. Karmøy har en lang kystlinje, men en stor del av strandsonen er utilgjengelig fra naturens side, eller er privatisert.

Strandsonen er definert som område av nasjonal verdi. I strandsonen skal det etter plan- og bygningsloven tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2021) gir byggeforbud i 100 metersbeltet, og gjelder også foran eldre planer uten fastsatt byggegrense.

De mest relevante målene i Samfunnsdelen for dette tema er målene innenfor satsingsområdene - stoppe klimaendringene og styrke naturmangfoldet, god helse og bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Arealstrategien handler om hvordan kommunen i fremtiden bør planlegge veksten og arealbruken for å få til en ønsket utvikling innen handlingsrommet og lokale mål for en bærekraftig arealbruk. Det er viktig å gjøre byene i kommunen attraktive for hele kommunen.

Kommunen må sørge for en god balanse mellom bruk og vern som sikrer en sammenhengende grønnstruktur der det tas særlige hensyn til naturmangfold, kulturmiljø, friluftsliv, landskapskvaliteter, strandsone, vassdrag, klimatilpasning og overvannshåndtering og andre allmenne interesser. Å sikre disse fellesressursene har også betydning for stedsattraktiviteten og næringsutviklingen i kommunen.

Det må undersøkes hvordan planen kan sikre en mer sammenhengende overordnet grøntstruktur i tilknytning til byer og tettsteder og i strandsonen til sjø og vassdrag. Grønnstrukturen skal ivareta hensynet til naturmangfold, landskapskvaliteter, friluftsliv og klimatilpasning i et helhetlig og langsiktig perspektiv.

Den overordnede grønnstrukturen i tilknytning til byer og tettsteder gjennomgås i rullering av kommuneplanens arealdel, regional grønnstruktur innarbeides og detaljeres i planen. Friluftkartlegging i 2019, kartlegging av landbruk, natur, friluftsområder og kulturlandskap i 2022, barnetråkk og mulighetsstudier for byene gir et nyttig kunnskapsgrunnlag. Europan- konkurransen i Åkra 2023 gir også nye ideer som bør ses nærmere på. Det kan være nyttig å se på om enkelte LNF- områder i tilknytning til byer og tettsteder bør endres til grønnstrukturformål. Det er også mulig å differensiere grønnstrukturen med underformål som naturområder, turdrag, friområder eller parker.

Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen følges opp ved å fastsette byggegrense mot sjø i arbeidet med kommuneplanen. I områder med etablert bebyggelse bør byggegrense settes i forhold til funksjonell strandsone (i innbyrdes samspill med sjøen både økologisk, topografisk og bruksmessig).

På sikt kan det være nyttig å utarbeide en egen Grønnstrukturplan for byer og tettsteder, som gjerne viser en mer detaljert sammenheng mellom overordnet og lokal grønnstruktur.